Del 1:2. Oppstarten av New Life Literature – bibeltrykkeriet i Sri Lanka var ledet av Gud. Vi fikk gå i «ferdiglagte gjerninger» og se mirakler etter mirakler.
På den årlige konferansen for Nytt Livs Lys sommeren 1983, delte Arnfinn Andaas sin visjon og informasjon om muligheten til å starte opp et trykkeri i Sri Lanka. Inderlig bønn steg opp til vår himmelske Far, og et bønnebegjær var om 1 million US dollars til dette arbeidet. Det var begeistring og stor spenning over mulighetene som lå foran.
I februar 1984 møttes Hildur og Arnfinn Andaas, Cliff Reimer fra Canada, og jeg,Gunnar Thorstensen i Sri Lanka for å se på landet og starte en samtale med myndighetene. Vi delte alle visjonen for oppstart av arbeidet, og det ble bestemt at vi skulle starte arbeidet tidlig høst samme år.
Den 21. august 1984 landet familiene Bo og Nina Martinsson fra Sverige og Magnhild og Gunnar Thorstensen fra Norge, på Katunayake flyplassen i Colombo, til sammen 11 mennesker, 4 voksne og 7 barn. Arnfinn og Hildur, som hadde ankommet et par dager tidligere, møtte oss på flyplassen midt på natten og tok oss til et gjestehus i Negombo, litt nord for Frihandelssonen (Free Trade Zone) i Colombo. I stummende mørke sto vi utenfor og banket kraftig på døren. Den ble åpnet og skjelvende steg vi over mennesker som lå og sov. Gjestehuset var gammelt og strømmen var borte, og der var bare en stor seng midt i hvert rom. Barna var vettskremte, så Gunnar og Magnhild tok rundt hvert sitt barn og sovnet omsider etter den lange reisen. Da morgenen kom hadde bildet forandret seg. De så ut på havet med sine evige bølger som slo mot stranden og palmer som svaiet i morgenbrisen.
Dagen etter startet arbeidet. For å få oppholdstillatelse måtte vi signere en avtale med myndighetene i Frihandelssonen om å leie et område innen sonen. Men for å leie området måtte vi ha penger, men skulle vi få penger inn i landet måtte vi ha en bankkonto, men skulle vi få det måtte vi ha oppholdstillatelse. Denne sirkelen var det vanskelig å komme ut av.
Registrering av New Life Literature Først etablerte vi et firma. Med hjelp av en advokat, skrev vi et etablerings dokument Memorandum and Articles of Assosiation og fikk dette registret i foretaksregisteret. Mannen som registrerte firmaet kom med følgende kommentar: ”Dette er første gangen jeg har registrert et firma i Sri Lanka som skal trykke bibler. Jeg er overrasket over at myndighetene har tillatt dere å komme hit – men må Gud velsigne dere.”
Registreringsdatoen var 18. oktober 1984. Advokaten kommenterte etter registreringen: ”Dere har i løpet av noen få dager klart det vi trenger måneder på!” Ja, dette fikk vi til, men det var på grunn av det Gud hadde planlagt. Han gjorde det – ikke vi.
I etableringsdokumentene kom det helt klart fram at New Life Literature, (pvt) Ltd skal: «Trykke, eksportere og markedsføre bibler, ny testamenter og annen kristen litteratur.» Vi hadde ikke skjult noen ting for myndighetene i dette buddhistiske landet. Arnfinn og jeg kjøpte en aksje hver til 10 Sri Lanka Rupier (kr. 2,50) og så holdt vi generalforsamling for aksjonærene. I dette møtet, med bare to aksjonærer, ble Arnfinn Andaas valgt til styreleder og jeg til direktør.
Bankkonto åpnet En dag dro Arnfinn og jeg til Colombo med en bønn i hjertet om at Gud måtte hjelpe oss med å få åpnet en bankkonto. Vi ble enige om først å prøve den hollandske banken. I det vi gikk inn møtte vi en mann på vei ut – en mann som Arnfinn kjente, men som vi ikke visste var i Sri Lanka på det tidspunktet. Denne mannen, som var fra USA, fikk høre vårt problem og tok oss så med til banksjefen, introduserte oss og hjalp oss til å få åpnet en bankkonto, uten visum! Gud har sin fullkomne timeplan!
Kjøp av Playhouse-Design Den 31. oktober 1984 ble leiekontrakten av et område i frihandelssonen undertegnet med myndighetene og Arnfinn og meg.
Samtidig med dette luftet vi også ønsket om ikke å bygge på det tildelte området, men heller kjøpe en fabrikkbygning som ble kalt «Playhouse Design» som lå i «Område 1». Dette nektet myndighetene oss og fastholdt at vi måtte bygge på det området vi hadde leid. Men vi ba over dette hver morgen resten av året. En morgen leste jeg 1 Joh.14- 15: «Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om», – og vi priste Herren for at Han hadde hørt våre bønner og ville gi oss «Playhouse Design». To dager senere fikk vi et brev fra administrasjonen i Sonen om at vi kunne få kjøpe «Playhouse Design» for 7,4 mill. rupier!
Da vi kom tilbake til Negombo kom Magnhild, løpende imot oss og sa at det var en telefon fra Norge. Hvem visste om vårt telefonnummer, med en linje som vanligvis var brutt? Beskjeden var : «Vi har 1,2 millioner kroner som vi vil sende til dere. Det var nøyaktig 7,4mill Rupier, det trykkeribygningen kostet. Nå var spørsmålet hvilken BANKKONTO skulle de sendes til? Her så vi Guds «timing» igjen!
Mirakuløse dager Misjonærene hadde på denne tid leid tre hus i Negombo, og vi ansatte noen få arbeidere som ble opplært i typesetting og bruk av computere. En telefon fra Texas tilbød misjonen, gratis, en Harris Vanguard 5 enhets 2+2 fargepresse og en Perfect binder. Cliff Reimer dro fra Canada til USA og pakket maskinene i store containere.
En annen telefon kom fra en advokat i Norge….Han hadde hørt at vi startet opp et trykkeri i Sri Lanka og lurte på om vi trengte et bokbinderi. Et firma i Norge skulle legge ned og vi ble tilbudt hele maskinparken for en brøkdel av prisen. Cliff reiste til Norge, så over det og pakket det i kontainere. På denne måten sendte Gud oss alt som trengtes.
Vi flyttet inn i mai 1985 og like etterpå begynte maskinene å komme fra forskjellige land. Da kontainerne fra USA kom, jobbet vi alle i 36 timer i et strekk for å få tømt dem. En vegg måtte rives for å få inn de store maskinene.
Misjonærer fra mange steder i verden kom på plass, og vi kunne starte produksjonen på høsten. 15. januar 1986 sendte vi ut vår første produksjon av kinesiskengelske ny testamenter! Mark Reimer, som var computer-programmer, laget sammen med Arnfinn, et program for å kunne bruke singalesisk og tamilsk på computerne. Dette satte oss i stand til å få utskrifter for korrekturlesning fra computerne. Ett av resultatene av dette var at myndighetene ga oss 5 visum i tillegg til de 5 vi fikk ved avtalens inngåelse.
Da jeg i 1986 reiste hjem til Norge en tur, viste regnskapene at verdien av bygninger og maskineri etc. var: 1 million USD!