Dette preger formidlingen av kallet, gjennom forkynnelsen deres. Jeg har funnet frem en sterk historie som en gammel misjonær, Asbjørn Aavik fortalte:
Det var den lille tiggergutten som en tidlig morgen dro ut med sin skitne skål. Han rakte den inn i døråpninger, eller frem til mennesker som hastet etter gatene. Noen steder fikk han en klype med ris. Andre steder et spark eller en forbannelse. Slik gikk hans dag. Det ble kveld.
Tenk om jeg hadde gitt ham en full neve! Illustrasjon Jan Willem Middag
I skumringen på vei mot sin nattegrotte kommer det ham i møte en høy skikkelse i en fotsid skinnende gevant. Det var kongenes konge. Og kongen stanset barnet:
–Får jeg en håndfull ris?
Det har gått så dårlig i dag. Bare dette lille… Tiggergutten løfter opp sin lille pose.
–Kan ikke dele med noen.
–Del likevel litt med meg.
Det blir så stille der i lyset av den skinnende gevant. Så åpner barnet posen, graver nedi og leter etter det aller minste riskorn det kan finne. Legger det så i hånden til Kongenes Konge
Så skrider kongen videre, og med han det strålende lys.
Men inne i hulen under berget, i halvmørket, tømmer tiggergutten sin lille pose med ris ut på en flat stein. Og da, se! Ut av den fillete posen, ut på den flate steinen, triller et bitte lite gullkorn.
Gutten tar det opp: Det er kornet jeg gav til Kongenes konge! Barnet lar det gli frem og tilbake i en skitten hånd: Å om jeg hadde gitt ham det største! Tenk om jeg hadde gitt ham en full neve!
Har du til nå bare gitt Kongenes konge det aller minste riskorn? Det store har du brukt på deg selv. Da har du også fått lite igjen i rent himmelsk skinnende gull.
Jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer.