Shehan (t.v) vokste opp i et strengt buddhistisk hjem på Sri Lanka. Horoskopet fortalte at han skulle bli buddhistmunk. Familien var fattige og gikk ofte til sengs uten mat, moren var svært syk med hjerteproblem.
Hjemmet deres skulle auksjoneres bort fordi de ikke greide å betale lånet. Moren hadde ikke engang penger til å kjøpe gift, da hun planla å ta sitt eget liv». Heldigvis stopper ikke historien her.
Kontakt med norske misjonærer
I 2016 krysses veiene til Magnhild Thorstensen og den unge mannen fra Sri Lanka, på et møte i Volda. Hun får høre hvordan Shehan og familien blir kjent med Jesus, og livet deres får en helt ny retning. Magnhild og mannen Gunnar har vært med i arbeidet ved NLL-trykkeriet på Sri Lanka helt fra starten av. De var involvert i en utdeling av 200.000 Johannes-evangelier sør i landet, for over 25 år siden. Siden den gang har tusener av mennesker i området blitt frelst, blant dem mange buddhistmunker, noe som førte til stor forfølgelse og flere pastorer drept. Mange menigheter har blitt grunnlagt.
«Å høre denne unge mannen fra Matara sør på Sri Lanka, fortelle sitt vitnesbyrd, var som en hilsen fra Himmelen, der Gud minte meg: ‘Kast ditt brød på vannet, i tidens løp skal du finne det igjen’,» sier Magnhild.
Shehan forteller:
«Gud er god! For 16 år siden åpenbarte Han seg for vår familie. I 1999 var jeg 9 år og gikk i 4. klasse. Vi la oss ofte sultne, men overlevde på et vis. Tårene rant ustoppelig fra min mors øyne. Hun gjorde alt hun kunne for å gi oss nok mat, og god utdannelse, men hun var hjemmeværende
og hadde ingen inntekt.
En dag ble hun syk. Jeg var for liten til å forstå hva som skjedde, men jeg forstod at det var svært alvorlig. Mor hadde en sterk vilje, og hun ville ikke forlate sine tre sønner alene i verden. Alle pengene gikk til medisiner. Banken truet med å selge huset. Vi var virkelig helt på bunnen. Det kostet 3,5 rupi (20 øre) for et brød, noen ganger greide mor å skrape sammen 3 rupi, men fordi 50 cent manglet, måtte vi legge oss sultne. Jeg hadde én shorts, én skjorte og ødelagte sko gjennom et helt skoleår. Jeg ble mobbet fordi jeg var så fillete.
Lei av livet Mor hadde ikke engang råd til gift da hun var så langt nede at hun ville ta sitt liv. En dag tok hun oss med til en bro midt i byen, planen var å hoppe i vannet og dø. Men hun ombestemte seg, og vi dro hjem.
Besteforeldre, naboer og andre tenkte at det ville være en velsignelse for vår familie å ofre en sønn til tempelet. Jeg var den utvalgte. Slik var situasjonen da mor en dag ble tatt med til et bønnemøte. Hun nektet å gå inn, men stod på utsiden og hørte alt som ble sagt. Plutselig gav predikanten en profeti om henne. Ingen der kjente til hennes situasjon. Mor ble nysgjerrig og gikk inn. Hun sa til Gud ‘om du er virkelig, hjelp meg, vær så snill!’ Hun kjente en ild komme ovenfra og dekke henne. Hun besvimte etter bønnen, og da hun våkent opp, var hun helt frisk. Alle i familien ble frelst like etter, og planen om at jeg skulle ofres til tempelet som munk ble skrinlagt.
Motstand Mange av våre venner og andre i vårt nærmiljø ble rasende. Når mor fortalte at hun var blitt frisk, ville de ikke høre. Å offentlig konvertere til en annen religion ble sett på som et av de største svikene i vårt samfunn.
Men min mor fortsatte å snakke om Jesus og sin helbredelse. Det førte til at alle våre venner og naboer snudde ryggen til oss. Vi lærte å be, og så at det skjedde mirakler i livene våre når vi gjorde det. Et av de store miraklene var at vi klarte å beholde huset. Min mor var brennende, og veldig modig. Ingenting kunne stoppe henne, hun delte frimodig evangeliet. Vi var den første kristne familien i vårt distrikt.
Så begynte forfølgelsen: Huset vårt ble tent på. Vi ble steinet to ganger, vinduene ble knust og det ble store ødeleggelser i hagen. Vi fikk trusler både over telefon og i brev. Vi ble isolert. Vi ble offentlig uthengt.
Når lærerne fikk vite at vi hadde blitt kristne hengte de meg ut foran resten av klassen, og de prøvde å hindre meg fra å ta eksamen. Likevel, midt i denne forfølgelsen ble vi stadig sterkere i troen.
Tsunamien 1.desember 2004 vil for alltid bli husket på Sri Lanka. Den dagen landet ble rammet av tsunamien. Gud reddet oss, selv om vi bor svært nærme sjøen. Huset vårt ble til en flyktningeleir for mange av de som tidligere hadde forfulgt oss. Mor behandlet alle godt, hun tilberedte mat og serverte mer enn 200 mennesker, og hun delte Guds ord med dem. De erkjente at de hadde behandlet oss dårlig, og at hun likevel var god mot dem. Det var en fin måte å leve ut Guds kjærlighet på.»
Guds plan Shehan forteller videre hvordan Gud ledet ham i ulike posisjoner både innen sport, der han ble en utøver på nasjonalt nivå, og i skolesammenheng. Etter en tung periode i livet, innviet han seg på nytt til Gud. Han hadde denne stadige lengselen etter å høre Guds stemme og være i Hans nærvær, og leve i Guds plan med sitt liv.
Til Norge Han kom inn i et internasjonalt ungdomsprogram og fikk mulighet til å reise til Kenya, Tanzania og Norge, som han hadde drømt om siden han var 10 år. Senere fikk han stipend til å gå folkehøyskole i Førde. Han studerte så i Volda, og takker Gud for alle miraklene, for evig liv, og for at Han hadde en plan for ham – selv før han ble født.
«Jeg har så mange drømmer, og en dag vil jeg bli sosialarbeider. Jeg vil starte en organisasjon som hjelper barn i ulike lokalsamfunn med fredsarbeid, og så vil jeg dele evangeliet. I henhold til Filipperne 4,13, så er ingenting umulig for Gud, som gir oss styrke.»
