Min reise som bibelkurer til Kina var alt annet en kjedelig. Ukene før jeg skulle dra var preget av en brutt relasjon og en sykdom som gjorde meg utmattet i lang tid. Jeg reiste av sted med vissheten om at jeg var totalt avhengig av Gud i alle ting. Jeg opplevde skikkelig kamp på min glede. Til tider følte jeg meg fullstendig overmannet. Jeg bad inderlig om at Den Hellige Ånd måtte fylle meg. Jeg lengtet etter å være fullstendig tilstede og overgitt til oppdraget for Guds rike. Men gleden i dette manglet.
Bibelkureren sier etter en vellykket tur:
-Pris Herren for at Han reiser opp sine døtre og sønner i Kina
En morgen jeg våknet, opplevde jeg at Gud virkelig svarte på mine bønner. Jeg kjente meg sterk og frisk for første gang på lang tid. For å «feire» det, bestemte jeg meg for å fylle ryggsekken med så mange bibler som overhode mulig. Den ble så tung at jeg trengte hjelp fra andre i teamet for å få den opp på ryggen.
Da jeg dro av sted for nok en gang å krysse grensen inn i Kina, var min bønn: Herre, gi meg din glede over å få bære ditt ord – og hjelp meg til å beholde sekken på ryggen, om jeg må ta den av, behøver jeg ha hjelp til å få den på igjen. Jeg gikk gjennom tollen og opp og ned gjennom etasjer og korridorer. Det så ut til å gå bra. Men da jeg bare hadde en kontroll igjen å passere, før jeg kom til metroen, ble jeg stoppet. Jeg hadde bestemt meg for å ikke ha øyenkontakt med noen, jeg så i bakken mens jeg gikk gjennom, plutselig, akkurat i det jeg skulle til å passere – grep en hånd tak i meg, og jeg ble bedt om å legge sekken på skanneren. Da sekken med den dyrebare skatten ble gjennomlyst, ba jeg om Guds beskyttelse. Jeg gikk til andre siden for å plukke opp bagasjen min.
Men det gikk ikke. Vakten tok den ut av mine hender og satte den til side for å åpne den. Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente – men alt jeg kunne gjøre var å be. Da han så ned i sekken, sperret han opp øynene. Han tok seg god til til å se på biblene og bla gjennom. Den andre vakten ble oppmerksom på innholdet. Begge køene til skannerne stoppet opp på grunn av dette.
Det vakten sa da han holdt opp en bibel og snudde seg til meg, kom fullstendig uventet på meg. Han sa: «Hallejuja! Halleluja! Halleluja!»
Jeg stod der, målløs og sjokkert. Han stappet biblene tilbake i sekken og løftet den opp på mine skuldre. Da jeg vantro gikk videre, sa han et siste «Halleluja!» – jeg svarte «Halleluja!» og gikk videre mot metroen med tårer i øynene. Da jeg snudde meg, så jeg tårene rant på vakten også.
Jeg fikk et helt nytt perspektiv Denne hendelsen forandret mitt perspektiv fullstendig. Jeg forstod at det var stort behov for Guds ord i Kina da jeg så hvor overveldet vakten ble av å se så mange bibler på en gang. Gleden jeg så desperat hadde lengtet etter, kom naturlig. Det handlet ikke så mye om meg lenger, men et større bilde jeg så Gud folde ut foran meg. Senere den dagen fortalte en av lederne at der er rundt fem troende for hver bibel i Kina. Det er tydelig at folket i Kina tørster etter Guds ord.
Forvandlede liv Vi fikk høre historier om landsbyer som ble forandret og enkeltmennesker som bad og fastet for å få en bibel. Teamet vårt hadde en uke igjen i Kina, og jeg var like opprømt hver dag jeg fikk bære bibler inn i landet. Jeg møtte faktisk igjen samme vakten, han tok tak i meg og gjentok det ordet han hadde sagt da vi møttes første gangen. Og jeg responderte med det eneste ordet vi hadde felles: «Halleluja».
Ordet Halleluja er et av de få universelle ordene som høres likt ut på mange språk. Det betyr «Pris Herren», og i sannhet har vi mye å pris ham for!
Pris Herren for at hans Ord blir spredt rundt i Kina. Pris Herren for at han kan bruke oss, selv om vi føler oss svake og uverdige. Pris Herren for at han reiser opp sine døtre og sønner i Kina. Pris Herren for at han fyller oss med glede, på nytt og på nytt.