Enhver som holder Bibelen i hendene, holder en slik skatt! Er vi oss det bevisst?
Den er skrevet av mennesker, og ikke alt er enkelt å forstå. Men dens utsagn om seg selv er at gjennom filteret av menneskelig ufullkommenhet er den Guds ord til oss. Ikke bare fortellinger og formaninger, men levende ord, hvor Gud møter oss personlig (Hebr. 4.12).
Bibelen har Jesus som sentrum, Guds sønn og vår redningsmann. En hemmelighet ikke noe menneske i sin religiøse lengsel har kunnet finne på – men som Jesus selv forklarte Nikodemus i deres nattlige samtale (Joh. 3.1-16). Eller som Jesus gjorde for de to han gikk sammen med til Emmaus. Der la han ut for dem hva som står om ham også i GT, helt fra Moses og profetene. Etter samtalen sa de to til hverandre: Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss? (Luk. 24.32). De fikk en erfaring av Jesus som det levende Guds Ord, slik vi også finner det i Joh.1.
Fatter vi hvor stort det er at den allmektige Gud, universets skaper og opprettholder, meddeler seg til oss mennesker, på en måte vi kan forstå, og sier at vi er hans mest dyrebare skapninger?
Bibelen tegner ikke noe sminket bilde av livet eller av oss mennesker. Men den taler sant. Derfor kan vi kjenne oss igjen – og Gud kan tale til oss der i ulike situasjoner, til trøst, formaning, om fremtid, håp og nytt mot.
Guds Ord det er vårt arvegods
I min konfirmantbibel skrev Mormor: «Guds Ord det er vårt arvegods». Da jeg ble voksen, skjønte jeg bedre hvilken god hilsen det var. De mange som legger ned tid og krefter, ja sine liv, på å oversette og spre Guds Ord, er sterke vitnesbyrd om det samme. Og gledestårer fra mennesker som for første gang kan holde en bibel i sine hender, speiler den skatten Guds levende ord er.